Det er ettermiddag på småbarnsavdelingen. Jeg klapper kollegaen på skulderen, ser hun har et slitent drag. Vi jobber begge hardt for å ivareta et sterkt kollegialt lag. "Hvordan har du det?" Jeg lytter aktivt til svarene hennes, hun spøker litt og jeg smiler.

Macaque in the trees
Therese Isene Halle

I synsfeltet på parkeringsplassen registrerer jeg at det stadig fylles opp med nye biler. 
Hentetid. Scanner barnegruppen, må huske å gi beskjed til moren om det stygge såret på fingertuppen. 
Jenta fikk et kraftig bitt. Det kunne ha vært avverget, om jeg ikke hadde vært opptatt med noen andre barn. Løste en konflikt mellom to ettåringer, som ønsket samme kvast med garn. Det er nok garn og alt er bra. 
Plutselig ser kollegaen og jeg at det skjer noe rett framfor oss: Den ene ettåringen reiser seg. Den andre ser på, imiterer, lærer, forsøker å gjøre det samme. Han greier! Ydmykt tenker jeg at barnas læring gir meg øyeblikksgleder og faglig næring. 
Tankene kretser mens jeg plukker opp noen igjenglemte fruktrester, i et forsøk på å gjøre barnehagen til et lunt, rent og innbydende hjem. Noen barn sitter på de myke gulvteppene. Stryker på dem.

Først er det menneskene som påvirker omgivelsene, og så er det omgivelsene som påvirker menneskene
Feng Shui


Avdelingen her er innredet med enkle leker i tre, metall og stoff, akkompagnert av kongler og greiner. 
Så inntreffer det skjærende skriket: Jenta som er bitt. Jeg er der på et øyeblikk. Ned på gulvet, kneler. Trøster, holder, heler. Lar henne være i gråten så lenge hun trenger. Ser på fingeren, stryker. Renser. Små spor av blod på genser. Plaster. 
Jeg speiler følelsene hennes, bekrefter, ivaretar. I døråpningen registerer jeg at det står en urolig far. "Her var det aktivt", sier han litt bekymret, rynker på nesen og lukker døra stilt. "Ja, nå kommer du rett til bleieskift", spøker kollegaen min mildt. Hun er godt i gang, bytter bleier med stoisk ro og melankolsk sang. Musikk gir mening for de minste. Tårer går over til latter og takknemlige blikk når vi synger gjenkjenbar musikk. 

Vi må gi barnet en gunstigst mulig omgivelse, slik at barnet gjennom oss, oppdrar seg selv
Steiner

I ytterkantene av dagen et det ekstra sårbart, selv med UDIRs vedtatte bemanningsnorm. Jeg undrer meg over om alle barna i Norges land får den hjelpen de trenger, når kortisolnivået stiger og politikerne ikke vil bevilge nok penger? 

May Britt Drugli, som er forsker og har gjennomført kortisolmålinger på 112 småbarn, konkluderer med at nivået er for høyt hos de minste. Det har uante effekter. Vi må hele tiden se utdanningsløpet i et bredt spekter. Er ikke det verdt bedre psykisk helse i ungdomstiden?

Politikere:
Bemanningsnorm er flott, men den må gjelde hele åpningstiden!

 

I media