La det være klart med en gang – Norge er et godt land å bo i – også for barn, og 9 av 10 barn trives i barnehagen. Men noen trives ikke, og noen gruer seg for å gå i barnehagen. Det kan dreie seg om så mange som 20% av alle barn i førskolealder.

Det ser ut til å være enighet om at det som fremfor noe annet kjennetegner sårbare barn er at de har det vanskelig på grunn av sine oppvekstforhold. Og for å være konkret gjelder dette barn som kjennetegnes ved en eller flere av følgende momenter

  • De får ikke den omsorg og trygghet de trenger
  • De utfordrer andre barn og voksne
  • De opplever avvisning og utenforskap
  • De har vanskelige hjemmeforhold
  • De presterer dårligere enn de har forutsetninger for
  • De får ofte problemer i skolen – og senere i livet
  • De får ikke fullt utbytte av det pedagogiske tilbudet vi gir dem

For å kunne si noe om hvor mange barn dette gjelder må vi gå til offentlig statistikk og til forskning og rapporter. Selv har jeg funnet mye på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR). Her er noe av det jeg fant:

  • 260 000 barn har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over daglig fungering
  • 100 000 barn under18 år bor i en familie med varig lav inntekt
  • 70 000 barn har foreldre med et alkoholforbruk som kan gi problemer i oppveksten
  • 54 620 barn og unge mottok hjelp fra Barnevernet i 2016

Når det gjelder norske forhold kan vi legge til at norske kvinner oppgir at mer enn 1 av 5 av dem ble utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen, mens nesten 1 av 10 menn oppgir det samme.
Og hver tjuende person har blitt utsatt for alvorlig vold fra sine foresatte i barndommen. Det innebærer at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller angrepet fysisk på andre måter.

Macaque in the trees
Det kan virke som om problemet med de utsatte og sårbare barna er stort, også om vi ser på hva ansatte i barnehager selv rapporterer. I en svensk studie går det frem at de svenske barnehagelærerne anslår at omtrent 20% av barna har behov for ekstra hjelp og støtte.

Dersom dette er riktig vil det i Norge bety at så mange som 56 000 barn i førskolealder på en eller annen måte kan karakteriseres som sårbare eller utsatt. Barn som har vanskelige oppvekstforhold og som trenger årvåkne og trygge ansatte å forholde seg til.

Om vi fordeler dette ut over alle landets barnehager og ser for oss en gjennomsnittlig barnehage, så har denne i alt 50 barn og 10 av disse vil være sårbare. Hvordan stemmer dette for din barnehage?

Foreldres utdanning utdanning betyr også mye
Som nevnt kjennetegnes gruppen av utsatte barn blant annet ved disse kjennetegn –

  • De presterer dårligere enn de har forutsetninger for
  • De får ofte problemer i skolen – og senere i livet
  • De får ikke fullt utbytte av det pedagogiske tilbudet vi gir dem

Her er det naturlig å kaste et blikk på den betydning foreldrenes utdanning (og yrkesvalg) har for deres barns møte med barnehage og skole. Også her er det gode og dårlige «nyheter» som møter oss.

Den gode nyheten er at andelen som tar høyere utdanning har økt fra 13 til 30 prosent i løpet av de siste 30 årene. Idag har 33,4% av befolkningen utdanning på universitets- og høyskolenivå.
Samtidig er det 25,7% som har bare har grunnskole og 34,9% som har videregående skole.

Tallenes tale er klar; foreldrenes utdanningsnivå har fortsatt betydning for hvordan det går med oss i utdanningssystemet -

  • Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har i gjennomsnitt 12 grunnskolepoeng mindre enn barn av høyt utdannede foreldre.
  • Av personer i alderen 19-24 år som har foreldre med høy utdanning, befinner 59 prosent seg på universitet eller høgskole. Til sammenligning er det bare 16 prosent av dem som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning som studerer.

Så også barn av foreldre med lav utdanning trenger noe spesielt både i barnehage og skole for at det skal være mulig å bryte den negative sosiale arven. Og det stopper ikke her.
Det finnes også en annen stor og sammensatt gruppe barn som nok trives i barnehagen, men der mange ikke får utnyttet sitt potensial og ikke får fullt utbytte av det vanlige pedagogiske tilbudet vi gir dem i barnehagen – nemlig guttene. Hør bare hva Elin Reikerås skriver. Hun er leder for Stavangerprosjektet som avsluttes i disse dager.

- Guttene henger etter både i språk, matematikk, finmotorikk, og sosiale ferdigheter allerede som 2-åringer

Dersom dette stemmer så er det virkelig mange barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Men hva kjennetegner en pedagogikk som engasjerer guttene – og andre som «bærer tungt»? Utfordringen handler kanskje om å finne det felles pedagogiske grunnfjellet for spesialpedagogikken og allmennpedagogikken. Det som betyr noe og som kan gjøre en forskjell for alle disse barna og deres foreldre.

Vi skal passe oss for å se oss blinde på tallenes tale.
Som nevnt har langt de fleste barn i norske barnehager det godt. Statistikken ovenfor kan like gjerne presenteres på denne måten –

  • 720 000 barn har ikke foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over daglig fungering
  • 880 000 barn under18 år bor ikke i en familie med varig lav inntekt
  • 910 000 barn har ikke foreldre med et alkoholforbruk som kan gi problemer i oppveksten
  • 1 265 000 barn og unge mottok ikke hjelp fra Barnevernet i 2016

Både den triste og alvorlige og den positive statistikken er like riktige. Men ikke la oss bruke denne sammensatte virkeligheten til å overse de barna som åpenbart trenger vår omsorg, hjelp og kreativitet. Når det kommer til stykket er vi forpliktet til å se og hjelpe hvert enkelt barn – ikke minst de som har det vanskeligst!

 

I media