Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren James Heckman har de siste årene argumentert sterkt for at tidlig innsats er lønnsomt, og at ikke-kognitive ferdigheter er et forsømt område. Terje Ogden, seniorforsker ved Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge, er en av de som gjerne refererer til Heckman når spørsmål om sosial læring, sosial kompetanse og tidlig innsats bringes på banen.

– Hva sier egentlig Heckman, Terje Ogden?

– James Heckman er økonom, og han tenker og resonnerer som en økonom. Det må vi ha i bakhodet. Men essensen i det Heckman sier, er at sosial ulikhet dreier seg om ulikhet i ferdigheter. Barn som vokser opp i ressurssterke familier er gjerne mer aktive, har et større repertoar av sosiale ferdigheter, og har et stort fortrinn når de begynner på skolen. Å ta igjen det forsømte gjennom tiltak i voksen alder er til en viss grad mulig, men det er kostbart. Heckman har satt opp regnestykker på dette og viser at det er langt mer lønnsomt for samfunnet å satse på de yngste barna og de med vanskelige hjemmeforhold. Og i følge Heckman bør vi satse på å utvikle barn og unges ikke-kognitive ferdigheter, som mestringstro, selvregulering, emosjonelle og sosiale ferdigheter.

– Er dette en tenking norske fagmiljøer slutter seg til? Er det grunn til å lytte til Heckman?

– Den økonomiske argumentasjonen er ikke det mest spennende i dette, og heller ikke noe norske fagmiljøer legger for stor vekt på. Men innholdet er spennende, og det er stor tilslutning til Heckmans resonnement. Nå kan vi ikke se kognitive og ikke-kognitive ferdigheter uavhengige av hverandre, men det er opplagt at ferdigheter innenfor sosial kompetanse, det at man kan for eksempel samhandle, gjør at man kan utnytte sine kognitive ferdigheter bedre. Studier, blant annet Jones m.fl. 2015, viser at prososiale ferdigheter i barnehagen kan si noe om sosial kompetanse i voksen alder. Barn som var flinke til å «dele med andre» eller som var «hjelpsomme» i barnehagen hadde større sannsynlighet for høyere utdanning og heltidsjobber nesten tjue år senere, ifølge studien. Så her er det nok flere som mener at vi har forsømt oss, at vi ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet på det å lære sosiale ferdigheter fra tidlig alder, sier Ogden.

– Hvilke konsekvenser bør det få? Hva kan vi gjøre?

– For det første kan vi satser mer og bedre på å lære barn grunnleggende sosiale ferdigheter. Det er viktig at vi gir dem den grunntreningen som er nødvendig for at de skal bli sosialt kompetente individer, for eksempel gjennom ulike programmer som allerede finnes og til dels brukes i barnehagene. I tillegg kreves det naturligvis at de barnehageansatte har en høy bevissthet på dette området, at de er oppmerksomme på både enkeltbarn og gruppe, og at de inspirerer til og støtter opp om prososiale og samarbeidsfremmende aktiviteter.
– Jeg tror også det er viktig at vi snakker med foreldrene om dette. Foreldre er genuint interesserte i hvordan barna deres fungerer sammen med andre, om de har venner osv. Dette er et potensiale vi må utnytte , og trolig også et område der vi ikke har vært flinke nok.

– Når vi snakker barnehagebarn er det naturlig å tenke lek inn i dette bildet. En del av lekens funksjon er vel nettopp å erfare og lære sosiale ferdigheter?

– Absolutt! Leken er helt essensiell i dette, det er jo nettopp i leken at barn lærer mye av det vi er inne på nå. Men da snakker vi ikke om den formen for frilek der barna er helt overlatt til seg selv, for der vet vi at det også er uheldige mekanismer som kan slå inn. Så også her gjelder det at barna har bevisste og oppmerksomme voksne rundt seg, sier Terje Ogden.