Jeg hadde to mammaer. En som kunne alt og var verdens beste, og en som lå på sofaen og hadde gjemt ølflasker i hele huset.

En førskolelærer, som har deltatt i programmet «Barn i rusfamilier», har skrevet en historie om hvordan hun opplevde sin mamma som to personer.

Den gode mammaen
" Hun var mammaen min og til mine to brødre. Hun som alltid var hjemme når vi kom hjem fra skolen. Hun lagde de beste matpakkene, så gode at venninnene mine tilbød meg penger for å få en smak. Den gode mammaen min kjørte og hentet oss på slalomtrening, fotballtrening og skitrening. Når vi kom hjem, våte og kalde, fikk vi et varmt bad og varm kakao og rundstykker til kveldsmat.

Det var alltid åpent hus hos oss. Et sted vi lov å ta med venner hjem. Det var «alle eller ingen». Ingen fikk lov til å holdes utenfor. Hun ville kjenne vennene våre, så de måtte alltid innom henne i stua for å hilse på. De ble godt kjent med hverandre. Så godt kjent at mange av de ønsket seg en slik supermamma når de kranglet med sine egne foreldre. Når vi hadde venner på besøk vanket det stadig vafler, saft, smørbrød osv til oss. Hun kom ned i kjelleren med det, og gikk opp igjen. Forstyrret ikke oss ungdommer (det er jo alltid litt flaut).

Min gode mamma elsket julen, og lagde alt man kan tenke seg av kaker og julemat. Pyntet fint og gjorde det koselig for oss. Hun var en mesterkokk, og lagde god, sunn mat til familien hver eneste dag. Mammaen min var førskolelærer, og veldig populær hos både barn og foreldre i barnehagen.

Den andre mammaen

Min «andre» mamma virket ikke så bra. Hun var passiv og oppholdt seg for det meste i sofaen i stua. Da gikk jeg heller opp på rommet mitt eller ned i kjellerstua. Vi snakket aldri sammen. Min andre mamma gjemte ølflasker der hun trodde ingen fant de. I kjøkkenskap, bak sofaen, bak putene i sofaen. Imellom vaskemidlene i skapet på badet, sammen med juleserviset i stua. Vi fant de og ryddet opp.
Hun likte nok ikke julen, for da var det ikke noe gøy hjemme. Lille julaften var verst, det var ofte vi som måtte sette opp juletreet og pynte det. Viktig at lillebror våknet til ferdigpyntet tre. Det som er rart er at det alltid ble jul i huset likevel, ribba hadde perfekt svor og surkålen var alltid hjemmelaget.

Når jeg hadde med venner hjem var det greit med en liten tilstandsjekk først. Det holdt å åpne inngangsdøra, så visste jeg hvordan det stod til. Ofte helt greit, men noen ganger gikk vi til noen andre. Jeg ble veldig god til å finne på unnskyldninger for alt mulig. Få, kanskje ingen, av vennene mine kjente til min andre mamma. Ingen av mine lærere visste om henne (tror jeg). Heller ikke når hun var småbrisen på foreldre/elev-samtale.

Min andre mamma hadde også jobb som førskolelærer. Helt til hun ikke klarte å komme seg på jobb lenger. I hvert fall ikke edru.
Hun glemte noen ganger at hun hadde barn, den yngste var ikke eldre enn at han gikk i barnehagen. Det var heller ikke så farlig, han hadde jo meg. Han var med meg overalt, vi gjorde lekser sammen, jeg fulgte han på trening og han sov ofte i min seng. Jeg ble på en måte mammaen hans."

Vil du vite mer om hvordan du som en ansatt i en barnehage kan utgjøre en forskjell for et barn, sjekk https://www.korus-sor.no/barn/bekymret-for-et-barn/

Følg også tematikken på: https://www.facebook.com/barnirusfamilier

 

I media