Vi snakker om dem som "de urolige barna", de "hyperaktive", de med dårlig impulskontroll. De finnes i mange barnehager. Og de utfordrer oss.

Macaque in the trees
Lisbeth Iglum Rønhovde
Spesialpedagog

– De urolige barna kan være en utfordring for oss voksne. Men også for andre barn, og ikke minst for seg selv. Derfor er det nødvendig å ha noen gjennomtenkte strategier for hvordan vi møter dem, sier Lisbeth Iglum Rønhovde.

Lisbeth er spesialpedagog med mange års erfaring fra PPT, spesialskole og Statped. Nå jobber hun i BUP, og er en mye brukt foredragsholder blant annet om barn med ADHD og Tourettes syndrom. Under Nordiske Impulser 2019 vil hun snakke om hvordan vi møter barn som utfordrer - og foreldrene deres.

– Gir man barn i barnehagealder ADHD-diagnose?

– Nei, vanligvis ikke. Men vi snakker noen ganger om barn med "ADHD-trekk", også i barnehagen. Jo yngre barnet er, jo mer naturlig er det med kort oppmerksomhetsspenn, lav impulskontroll osv. Jo yngre barna er, desto større er faren for  å sette en diagnose på atferd som er relativt vanlig for små barn. Men noen barn skiller seg så mye fra andre barn på dette området, at vi kan snakke om trekk fra ADHD. Og de har uansett behov for å bli møtt på en god og hensiktsmessig måte.

Skjerme og bistå

– Og hva vil det handle om?

– Dette er sårbare barn som ofte vil oppleve å være «på tvers». Som opplever at de kommer til kort. Som ofte blir ofre for omgivelsenes misbilligelse, og som ofte får et dårlig selvbilde. De har liten tålmodighet, og sliter med å fungere godt i lek sammen med andre.  Å fungere sammen med jevnaldrende er gjerne det vanskeligste, for både de eldre og de yngre tilpasser seg. Så for de voksne rundt det urolige barnet vil det ofte handle om å skjerme og å bistå. Disse barna trenger kloke, bevisste voksne som er tett på, og som kan bidra til at konsekvensene av barnets atferd ikke gjør at barnets situasjon blir verre. For her snakker vi i mange tilfeller om å havne i en vond sirkel; barnet opptrer på en slik måte at det får negative reaksjoner fra omgivelsene, noe som bare forsterker barnets følelse av å ikke passe inn eller ikke få til det barnet ønsker – og så går spiralen videre.

Kompetanse

Lisbeth Iglum Rønhovde mener det er avgjørende at personalet i barnehagen skaffer seg god kompetanse om reguleringsvansker, hvordan det arter seg, og hvordan disse barna kan møtes. Førskolelærere må bruke sin gode observasjonskompetanse til å registrere barnas samspill, hva som trigger utfordrende atferd, hvilke situasjoner som fungerer bra og hvilke som ikke fungerer, slik at man har et felles grunnlag for å snakke om hvordan barnet opptrer, hvordan det reagerer, og hvordan det påvirker og påvirkes av omgivelsene.

– Disse barna trenger voksne som forstår, voksne som er tett på, som kan avlede når det trengs og som har påminningssystemer og gjennomtenkte strategier de kan følge. For disse barna trenger hjelp til å fungere, særlig i situasjoner hvor det skjer flere ting samtidig. Selv gjør de så godt de kan, som forfatteren av "Eksplosive barn", Ross W. Greene, sier: Kids do well – if they can …

Lavaffektiv tilnærming

– Noen snakker om en "lavaffektiv tilnærming" til disse barna. Hva handler det om?

– Det handler om at når man møter mennesker i affekt, så er det bedre "å helle olje på opprørt hav" enn "å kaste bensin på bålet". Og det er en svært bra strategi å følge! Det handler om at de voksne rundt barnet alltid er en del av samspillet. Din egen tilnærming vil påvirke det som skjer videre. Vi snakker her om barn som reagerer uten filter, og at det fungerer dårlig dersom de blir møtt med noe av det samme. Sint stemme, sint blikk eller brå bevegelser vil bare trigge et barn som allerede er i affekt og som kanskje er svært vàr på om voksne er sinte. Som regel vil det være nødvendig heller å roe det ned, og møte barnet med et mildt blikk og rolig stemme.

– Hvordan oppleves det å være forelder til disse barna? Hvordan bør barnehagen møte foreldrene?

– Min erfaring er at selv nå i 2018 opplever en del foreldre at barnet deres blir oppfattet som uoppdragent, dvs. at atferden skyldes at foreldrene ikke har gjort jobben sin. Mange foreldre vil ha opplevd utfordrende situasjoner med barna sine, men vil ofte ha funnet frem til måter å håndtere det på som begrenser utfordringene. Andre foreldre trenger å få perspektiv på barnets vansker og hjelp til grensesetting fra erfarne fagfolk. Det siste de trenger er å bli sett på som en del av problemet. Best resultater i arbeidet med barn som utfordrer, har man der hjem og barnehage samarbeider om løsninger med respekt for og tillit til hverandres observasjoner og erfaringer. Det har skjedd en del både på forsknings- og kunnskapsfronten siden den første boken om ADHD, den gang het det MBD, kom ut i 1992 med tittelen Mor Bare Diller, basert på en mors opplevelse av hva hjelpeapparat og barnehage eller skole egentlig mente at problemene skyldtes, sier Lisbeth Iglum Rønhovde.

FAKTA – FOREKOMST AV ADHD
  • I følge Folkehelseinstituttets store Mor og barn-studie, ble (i løpet av seksårsperioden 2008-2013) 4,3 prosent av guttene og 1,7 prosent av jentene i alderen 6 til 17 år registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister minst én gang. Tilsvarende hadde 3 prosent av mennene og 2,2 prosent av kvinnene i alderen 18 til 27 år en ADHD-diagnose.
  • Forskerne benyttet data fra undersøkelsen for å se på stabilitet av symptomer fra førskolealder til tidlig skolealder. Symptomer på ADHD i førskolealder endrer seg mye fram til skolealder. Dette gjør det vanskelig å forutsi om små barn med symptomer på ADHD senere vil utvikle ADHD, konkluderte de med.
  • Resultatene viste imidlertid at treåringer med høye skårer for ADHD-symptomer har økt sannsynlighet for å ha høye skårer også når de er åtte år gamle.
  • Ut fra disse tallene ser det ut som forekomsten av ADHD i Norge i gjennomsnitt ligger lavere enn forekomsten i for eksempel USA.
  • Forekomsten av ADHD i enkelte mellom- og søreuropeiske land er lavere, men kan forklares med at noen av disse landene fremdeles henger igjen i en psykoanalytisk tradisjon når det gjelder å forklare

 

I media