– Nylig var jeg sammen med en gutt på åtte år, og jeg kom til å bruke ordet «ivrig». «Hva betyr det» spurte han. Det forklarte jeg ham, men tenk at jeg skulle være den førte som lærte ham hva ivrig betyr, sier Charlotte Ringsmose, som er professor MSO ved Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet. Hun forsker blant annet på utsatte barns språkutvikling med bakgrunn i neuropsykologi.
Sammen med ph.d.-stipendiat Lone Svinth har hun ledet forskningsprosjektet Læring og udvikling i daginstitutioner (LUDVI-prosjektet), hvor en rekke forskere studerte utsatte barns muligheter for å lære og utvikle seg i barnehager.
– LUDVI-prosjektet setter fokus på hvordan barnehager kan bidra til å bryte den negative sosiale arv ved i høyere grad å utvikle gode læringsmiljøer som også inkluderer utsatte barn. Med det for øye belyser delprosjektene en rekke aktuelle utfordringer i våre barnehager, forteller Lone Svinth. Forskerne har blant annet sett på det språklige læringsmiljø, barnas samarbeid og deres medbestemmelse i pedagogisk tilrettelagte aktiviteter og utviklingen av pedagogisk faglighet.

Barnehagenes kvalitet er avgjørende
Kanskje kunne den før omtalte åtte-årige gutten hatt et velutviklet språk i dag, dersom det hadde vært større pedagogisk oppmerksomhet på hans språklige utfordringer tidligere i livet. Her kan språkscreeninger i barnehagen være et viktig redskap i arbeidet med de utsatte barna, men forskerne påpeker at språkscreening må følges opp med en aktiv språkstimulerende pedagogikk som setter læring og utvikling på dagsordenen.
– Det er viktig å få tatt hånd om barn med språklige vanskeligheter i en tidlig alder – dels fordi språket er nøkkelen til lek og sosialisering med andre barn og voksne, og dels fordi den språklige utvikling er en klar indikator på barnets utvikling – eller mere trist: hvor langt barnet ligger etter i forhold til normen. Noen barnehager gjør det godt, og dem skal vi lære av. Men andre steder ser det mere dystert ut. Påvirkningen kan nemlig gå begge veier, det vil si at barnehagen kan være både en ressurs og en risikofaktor i forhold til barnas læring og utvikling. Derfor er kvaliteten i barnehagene avgjørende, sier Charlotte Ringsmose.

Forsterker den negative sosiale arv
Forskerne besøkte syv barnehager i en dansk kommune, og de så blant annet på ledelsens arbeid og på andelen av kvalifiserte pedagoger. De undersøkte også om det ble arbeidet strukturert med mål og planer i det daglige pedagogiske arbeidet. Dessverre måtte de erkjenne at de barnehagene som hadde mer enn 50% barn fra ressurssvake familier i alt for høy grad reproduserte negativ sosial arv istedenfor å bremse den.
– Flere steder hørte jeg pedagogene i disse barnehagene si: Det kan vi ikke gjøre med våre barn. Det er en ergerlig innstilling og den vitner om at det er behov for et helt nytt blikk på utsatte barn. Vi skal se dem som barn med ressurser fremfor som problembarn, sier Charlotte Ringsmose.
Bare en barnehage skilte seg positivt ut ved at de kunne bidra til å bryte det negative mønsteret mellom barnas sosiale bakgrunn og deres språklige utvikling. Hvorfor var det sånn?
– Vi fant ut at det i den aktuelle barnehagen med høy kvalitet ble arbeidet strukturert og reflektert, og at man stadig tenkte læreplanen inn i det pedagogiske arbeidet. Dette skjedde samtidig som ledelsen hele tiden holdt personalets fokus på de pedagogiske mål man var enige om.
Her hadde man blikk for mulighetene i de hverdagslige situasjonene og hvordan aktivitetene kunne organiseres sånn at de økte voksenkontakten og dialogen mellom barn og pedagoger. De gikk aktivt inn i leken og understøttet den, samtidig som de hadde øye for hva som foregikk mellom barna, sier Charlotte Ringsmose. Hun kommer med et eksempel på hvordan forskjellen på de barnehager som bidrar til å bryte den sosiale arv, og de som ikke gjør det, kommer til utrykk i praksis.
– I forbindelse med en temauke om indianere hadde barnehagene som skilte seg positiv ut pyntet med tipier, fjær og annet indianserutstyr, og alle barn og pedagoger deltok aktivt og lekende i aktivitetene. Det var lett å se at barna hadde det morsomt og at de fikk mye ut av det rent læringsmessig. 
En av mine kolleger undersøkte så en av de andre barnehagene som også hadde temauke. Her var stemningen annerledes og ganske flat. Det sto halvtomme glassmontre på gangen som symbolsk vitnetom det manglende overskudd og engasjement som hvilte over barnehagen, forteller Charlotte Ringsmose.

Engasjement og nærvær er kjernen
Forskerne ble raskt klar over at det grunnleggende handler om pedagogenes engasjement og nærvær. Og så er det viktig at aktivitetene er meningsfulle for barna. Derfor er setningen DU OG JEG en ledetråd i forskningsprosjektet. Dessverre overlates barna alt for ofte til sig selv, konstaterer Charlotte Ringsmose.
– En av pedagogene fortalt at det hadde vært en riktig god dag for barna hadde nesten ikke hatt bruk for henne. De hadde bare vært opptatt av deres egen lek, og det krevde slett ikke hennes involvering. Sett med mine øyne er denne innstillingen helt katastrofal idet den vitner om manglende engasjement og nærvær fra pedagogenes side. Men dessverre tyder det på at denne innstillingen er utbredt, sier Charlotte Ringsmose og peker på at løsningen ikke nødvendigvis er bedre normeringer i form av flere pedagoger i barnehagene med dårlig kvalitet.
– Tendensen er dessverre at man i barnehager med stor konsentrasjon av utsatte barn også har en uhensiktsmessig kultur som ikke støtter en pedagogikk som kan stimulere de utsatte barna. Denne kulturen skal endres så raskt som mulig sier Charlotte Ringsmose.

I øyehøyde med barn
Ph.d.-stipendiat Lone Svinth etterlyser på samme måte som Charlotte Ringsmose engasjerte pedagoger og ledere som sammen reflekterer over og utvikler rammer for pedagogisk tilrettelagte aktiviteter som sikrer alle barn gode læringsmuligheter. Hennes delprosjekt hadde fokus på barnas læring og deltagelse i pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Hun ser et klart behov for at pedagogene blir bedre til å reflektere over og utvikle et lærerikt samspill med barna som i høyere grad baserer seg på barnas perspektiv og interesser.
– Det oppsto noen gode læringsmuligheter i de pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Men hvis ikke pedagogene sikrer at alle barn blir en del av disse mulighetene, så etterlater det gang på gang de utsatte barn nettopp utenfor. Det vil ofte være de samme barn som gang på gang bidrar til de igangværende aktiviteter og som dermed erfarer å bli lyttet til og som får se sine ideer folde seg ut i praksis. Utsatte barn er ofte mere tilbakeholdne, og de har ikke de samme muligheter for å bidra til aktivitetene. De er derfor avhengige av at pedagogen støtter deres deltagelse. Det kan pedagogen bl.a. gjøre ved å ta med kunnskap om barnets kulturelle bakgrunn og interesser inn i de aktiviteter som hun setter i gang, forklarer Lone Svinth.

Læring på barnets premisser
Forskerne bak LUDVI-projektet arbeider ut fra et læringsbegrep som er tilpasset barn i barnehager. Og det adskiller seg vesentlig fra det pensumorienterte læringsbegrep vi kjenner fra skolen.
– Læring skjer hele tiden og overalt. Det sentrale er at pedagoger blir oppmerksomme på deres eget bidrag til læringsmiljøet ved bl.a. å reflektere over det samspill de har med barna i pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Hvis man reduserer læringsforståelsen til overføring av kunnskap fra eksperten, den voksne, til barnet, så overser man fullstendig barnets behov, sier Lone Svinth.
Hun er bekymret over at læring i barnehager alt for ofte blir forbundet med skolens tall, bokstaver, disiplinering og det å sitte stille.

– Det er problematisk at noen barnehager uten videre gjør skolens læringsforståelse til sin egen, for det kan faktisk ha den motsatte effekt, hvor barns nysgjerrighet og vitebegjær bremses av krav og forventninger som de har vanskelig kan leve opp til, sier Lone Svinth. Charlotte Ringsmose er enig.
– Det er en helt annen form for læring som er i fokus i LUDVI-prosjektet – nemlig den læring som foregår hele tiden, og som voksne kan stimulere, for eksempel når de leser høyt og lar barna avbryte og stille spørsmål. Det skal være en dialog om noe meningsfullt, og det handler ikke bare om å stille et spørsmål og få et svar, og så stille et nytt spørsmål – og få et nytt svar.
– Vi skal daglig invitere barna til å bruke språket, for eksempel gjennom rim, regler og historier. Vi må også være oppfinnsomme – bygge maskiner og roboter og la barna være med på å utvikle tilbudet. Dette legger et solid grunnlag for at de om noen år blir klar til å møte skolens læringsbegrep og alt det som følger med, sier Charlotte Ringsmose.

Artikkelen publiseres med tillatelse fra Magasinet Asterisk fra DPU, Aarhus Universitet
Artikkelen er oversatt av Lasse Heyerdahl-Larsen